ILET A CARET

GUATELOUPE ;

Noen timers seiling rett nordover fra DOMINICA ligger GUATELOUPE.  Selve øyen er todelt og ser ut som en sommerfugl, hvor de to vingene utgjør henholdsvis BASSE TERRE og GRANDE TERRE.  Førstnevnte er størst og mest befolket, mens sistnevnte er mest utbygd.  I midten av sommerfuglen ligger BAS DU FORT MARINA, som er et stort anlegg med marina, verksted og restauranter. 

Vi tilbrakte en drøy uke i BAS DU FORT MARINA og fikk både reparert forstag, forseil, samt bestilt nye seil og kalesje.   Klimaet i Karibien med sterk sol og mye vind tærer i stykker tekstiler og seil.  Tre uavhengige seilmakere har frarådet oss fra å reise tilbake til Europa med nåværende seil, som begge har vært reparert flere ganger her nede.  Vi konkluderte derfor med at nye seil var helt nødvendig, og fikk heldigvis en god pakkeløsning hos den lokale representanten for Helstrøm-seil i Frankrike. 

Under oppholdet i BAS DU FORT tok vi en dag en  «showboat-tur» opp den smale elven som binder de sommerfugløyen sammen, - opp til en fantastisk sandøy som heter ILET A CARET.  Her var det organisert snorkling, bading og rom-forfriskninger på stranden før middag om bord, og retur om kvelden.  En artig opplevelse, som vi ikke kunne fått til med egen båt pga liten dybde/lave broer.  Etter hvert som den lokale romen ble fortært, ble stemningen mot slutten av turen relativt høy om bord.  Særlig gjaldt dette alle pensjonistene som utgjorde minst halvparten av gruppen!

Det er forøvrig det å seile fra øy til øy og ligge på anker om natten, som er mest fascinerende her i Karibien, og som gir aller størst frihetsfølelse!  På veg til og fra BAS DU FORT var vi innom to slike steder hvor et tyvetalls båter ligger på anker, og tar morgen- og kveldsdukkert på stranden like ved, og bare nyter det fantastiske klimaet og den frodige naturen.  Det ene stedet var den flate/pannekake formede øyen MARIE GALANTE, som er underlagt GUANTELOUPE, og som tidligere hadde hele 100 sukker anlegg i drift.  Det andre stedet var en perle som heter ILET DU GOSIER, bare en halvtimes seiltur unna.  Her er det fantastisk å bade og snorkle, og et stort antall maraton-svømmere bruker området som treningsfelt, og svømmer i timevis med små selvlysende boyer på slep.  Imponerende!

Neste stopp er ANTIGUA 🙂

_________________________________________________________ 

Delfiner under Kajakken

ANTIGUA OG BARBUDA ;

ANTIGUA ligger 6 timers seiling nord for GUATELOUPE, og BARBUDA ligger ytterligere 4 timers seiling rett nord for ANTIGUA.  Sammen utgjør disse to øyene en selvstendig stat, - som er en av de aller beste og mest populære reisemålene i Karibien.    Og det er ikke uten grunn! 

ANTIGUA:

Vi besøkte ENGLISH HARBOUR og JOLLY HARBOUR på henholdsvis syd- og vestsiden av øyen.  Begge disse havnene er helt spesielle, - ligger fantastisk til, og oser av historiske koblinger mot kolonitiden.  ENGLISH HARBOUR er i seg selv nærmest å betrakte som et levende museum, med Nelson Dock fra 1700-tallet som midtpunkt.  ANTIGUA fremstår som en utrolig sjarmerende øy, som er grønn og fin med flere fjelltopper og til sammen 365 hvite strender (!).  Det har regnet nesten hver dag i de 2 månedene vi til nå har seilt i Karibien, og dette gjør jo at naturen holder seg grønn og frodig.  Til forskjell fra Bergen, varer imidlertid regnbyene kun 2-4 minutter (som oftest kortere), og temperaturen på 25-30 grader blir ikke påvirket av regnet.

ANTIGUA er arrangør av en årlig «Classic Superyacht Regatta» i slutten av april hvert år, og havnen var allerede fylt opp med staselige seilbåter i 50-100 mill klassen da vi var på besøk.

JOLLY HARBOUR har en litt annen stil, med leiligheter og bungalower som er relativt nye og som virker veldig amerikanske.  Store seilbåter og motorbåter ligger fortøyd foran leilighetene og bungalowene, og signaliserer at prisnivået nok er relativt høyt også her.  Utenfor havnen er det fantastiske strender, og de fleste velger å ankre opp ved disse, for så å ta dingy inn til sentrum.  Vannet er 3-5 meter dypt flere hundre meter fra land, og glassklart med kritthvit sandbunn og strender.

Vi traff på delfinflokker som vi filmet på kloss holdt fra kajakkene, og en masse skilpadder i alle størrelser, - inklusive en flokk med skilpaddeyngel.  Vi er faktisk blitt skikkelig gode på oppankring etterhvert, og foretrekker å ligge på anker litt utenfor sentrum heller enn ved kai eller boye inne i havnen.  Utenfor er vannet helt rent og ideelt for snorkling og bading.  Dette er dessverre ikke alltid tilfellet i sentrum, hvor utslippskontroll nok fortsatt er en mangelvare mange steder.

Som flere av de andre øyene er inn- og utsjekkingen omfattende også på ANTIGUA.  Etter egenregistreringen som hver seiler/kaptein selv foretar på PC, var hele 11 personer involvert i stempling og kontroll, - en seanse som tok nesten en hel time både på veg inn og ut.  I JOLLY HARBOUR (hvor vi måtte sjekke inn på nytt etter å ha vært tilbake i GUATELOUPE en tur) var kontrollkorpset redusert til «bare» 9 personer, men til gjengjeld var tonen tøffere.  I samfunn hvor hele økonomien er basert på turisme, virker det jo underlig at besøkende avhøres som om de var alvorlig kriminelle, og mange seilere reagerer sterkt på dette.  Men som tidligere sagt, - dette er ren sysselsetting.  Didrik mønstret for øvrig av i JOLLY HARBOUR etter en måned ombord, og tok fly hjem til Norge via NY.  Før han dro tok vi buss ca. 20 minutter fra JOLLY HARBOUR til hovedstaden St. JOHN’S. Hovedstaden er en by med cruisebåt-havn, og et hyggelig historisk kaiområde med butikker for cruise-turistene.  Utover dette var St. JOHN’S ikke spesielt interessant.

BARBUDA:

Vi gikk for motor de fire timene fra ANTIGUA til BARBUDA, etter at hoved-seilet vårt kollapset for 2. gang, to dager tidligere.  Under en fin seilas i kuling mellom GUADELOUPE og ANTIGUA, sprakk seilet plutselig i bakkant, for så å rakne totalt noen få sekunder senere.  Spilene sprikte i alle retninger.    Etter noe kaving greide vi å få seilet surret, og fikk kontroll over situasjonen.   Det var godt at Didrik fortsatt var med oss, for en slik situasjon er faktisk relativt krevende i vind og høye bølger.   Det er utrolig synd at eldre seil kan bli så til de grader sprøe av klimaet her, at de rakner som en nylonstrømpe under seiling.   Heldigvis har vi bestilt helt nye seil som blir installert på SAINT MARTIN 20. mars, og får klare oss med en slitt genoa i mellomtiden.

Vi kom til BARBUDA rett før det ble mørkt, og så ikke øyen før den nærmest «steg opp av havet» noen få nautiske mil unna.  BARBUDA er nemlig nesten helt flat, og høyeste «fjelltopp» er bare 60 m høy.  Vi ankret opp som eneste båt langs den lange hvite stranden vest for Barbuda Harbour.  Vanligvis er det vanskelig å få plass foran slike strender, og vi ble derfor plutselig engstelige for om andre hadde hørt et eller annet stormvarsel som vi hadde gått glipp av.  Men natten var relativt rolig, og vi våknet til en kjempemessig kritthvit strand helt for oss selv, og med lysegrønt vann på alle kanter.  Da følte vi  oss faktisk litt slik som Columbus da han «oppdaget» øyen for drøye 500 år siden.

Vi tok dingyen inn til land, og dro opp til den lille landsbyen for å formelt sjekke ut fra ANTIGUA og BARBUDA før overseiling til SAINT MARTIN.  Da gikk det plutselig opp for oss at BARBUDA faktisk er en veldig øde øy.  De ca. 1500 innbyggerne bor i enkle hus i en og samme landsby, hvor tiden har stått relativt stille siden øyen var eiet (leaset) av Codrington-familien som drev slavedistribusjon på slutten av forrige århundre.  Men menneskene vi traff var veldig hyggelige og positive (inklusiv politimester/immigrasjonsmyndigheten og tollmyndighetene som vi måtte oppsøke på 3 ulike adresser for å få de nødvendige stemplene.)

Som reisemål er nok BARBUDA først og fremst kjent for sine lange hvite (og øde) strender,-  og noe særlig mer enn dette er det egentlig ikke å se..

SAINT-MARTIN - TAXI

SAINT-MARTIN (+ SINT MAARTEN);

Fra BARBUDA kastet vi loss klokken 20.00 om kvelden, og foretok en 12 timers nattseilas for motor i måneskinn og stille vær, - nordvestover til SAINT-MARTIN.  Her ankom vi kl. 08.00 i dag morges,  og kastet anker i den lysgrønne «BAYE de MARIGOT» på vestsiden av øyen, hvor  50-100 andre seilere allerede var på plass.  SAINT-MARTIN er fransk, men den relativt lille øyen er utrolig nok delt i to, og den andre delen er Hollandsk (SINT MAARTEN).  Selv om begge halvøyene har egne administrative systemer og hver sine offisielle valutaer, er delingen i det daglige hovedsakelig av teoretisk karakter. Samtidig er delingen nok en konsekvens av kolonitiden, som jo fortsatt preger alle øyene i Karibien mye mer enn vi hadde forventet.

Både SAINT-MARTIN og SINT MAARTEN er duty-free stater, med en hel del butikker og restauranter i havneområdet.  Øyen er spennende og absolutt verdt et besøk.  I stor kontrast til BARBUDA, er SAINT MARTIN en moderne og godt utrustet by.  Det er magisk å sitte i båten om kvelden med fullmåne og 1000-vis av lys fra den lille byen innenfor stranden.  Vi droppet egentlig innom på veg mot TORTOLA, - mest for å bli kjent, siden vi skal tilbake hit 20. mars for å hente de nye seilene og ny bimini og kalesje.

Om et par dager seiler vi videre nordover for å plukke opp Jan og Sofie m/døtre på Tortola 18. februar.  De skal være med oss i en uke (vinterferieuken i Oslo), og vi har da planlagt å seile rundt i området rundt British Virgin Islands, - som er spredt over ca. 40 øyer innenfor et relativt begrenset område.

Jan,Marianne, Sarah,Sofie-2 og Sophie på1-ukes BVI Cruise med S/Y BARONESS

BRITISH VIRGIN ISLAND (BVI);

Etter noen hyggelige dager i SAINT MARTIN foretok vi en 13 timers nattseilas nordover til TORTOLA, - den største øyen på BRITISH VIRGIN ISLAND.  Vi kom frem om morgenen, og ankret opp i ROAD HARBOUR, cruisehavnen i hovedstaden ROAD TOWN.  Et par større cruiseskip lå oppankret nærmest rett ved siden av oss i det grunne, lysegrønne vannet, - heriblant det norske cruiseskipet Norwegian Escape.

Innsjekkingen til BVI tok som vanlig flere timer, og RE var faktisk en stund usikker på om vi i det hele tatt ville slippe inn i øygruppen, - etter å ha hatt lange og anstrengende samtaler med 3 kvinnelige uniformerte sjarmtroll i 120 kilo klassen.  Men inn kom vi til slutt..  Etter 2 dager på anker forflyttet vi oss inn i Village Cay Marina, hvor vi bunkret diesel, vann, og strøm.  Med normalt forbruk passer det for oss å ligge i marina ca. hvert 10. døgn for «oppfriskning». Det viste seg da at BVI hadde en egen strøm-plugg-standard, og det var ingen bombe at denne var ørlite forskjellig fra de 5-6 variantene vi hadde fra før.  Heldigvis hadde den lokale skipsutstyrsbutikken supertilbud på el-plugger til «bare» NOK 1.500,-pr. stk.  Et røverkjøp, bokstavelig talt!

Jan (RE sin jaktkamerat) og Sophie, med datter Sarah (19) og venninne Sofie-2 (19), ankom neste morgen med fly fra Oslo.  Vi dro da sammen på et 1-ukes hyggelig cruise mellom de ca. 40 øyene i BVI, og startet med et besøk i CANE GARDEN BAY på vestsiden av øyen.  Dette er en strand som er «ranket» som en av de beste i BVI, og Jan og Sophie hadde faktisk besøkt stedet for 19 år siden.  Vi lå 2 døgn på boye i bukten, - som for øvrig inkluderer diverse strandbarer, en liten butikk og to kjempeflotte strender.  

Deretter dro vi til smuglerøyen JOST VAN DYKE, som er den nest største BVI-øyen, oppkalt etter en hollandsk sjørøver.  Øyen var i mange år fristad for smuglere og sjørøvere, og de få restaurantene og butikkene i den største byen GREAT HARBOUR, spilte mye på dette.  Vi ankret forøvrig først opp i DIAMOND CAY på østsiden av øyen, rett ved sand-holmen SANDY CAY.  Begge disse stedene er som klippet ut av en Karibien-brosjyre, med kritthvite strender og irrgrønt hav, - perfekt for padling og snorkling.  Og det gjorde vi mye, alle sammen.  Det var for øvrig ganske mange skilpadder i området, og GoProen ble brukt flittig både over og under vann!

Fra JOST VAN DYKE seilte vi syd-østover igjen, forbi NORMAN ISLAND til PETERS ISLAND, hvor vi ankret opp i WHITE BAY.  PETERS ISLAND er en liten «Resort-øy», med noen få eksklusive hoteller.  Øyen er svært kupert, og har noen fine grusveier som går over flere av de høyeste toppene. Noen av oss tok en 2 timers turløype rundt «Sunset Loop» hvor utsikten over hele BVI er fantastisk.  Godt å få opp pulsen litt etter lange perioder ombord!

Fra PETERS ISLAND seilte vi østover forbi COOPERS ISLAND og GINGER ISLAND til den kanskje aller fineste BVI-øyen, - VIRGIN GORDA.  Her snorklet vi ved klippene rundt sydspissen THE BATH, og bunkret og overnattet i hovedstaden SPANISH TOWN.  Neste morgen seilte vi tilbake til TORTOLA, hvor vi denne gangen la oss til på østsiden av øyen ved MARINA CAY på SCRUB ISLAND.  Dette er et sjarmerende sted med flotte padle- og snorkle muligheter og fin bebyggelse.  Det var en liten konsert med ild-show på toppen av øyen om kvelden.

Søndag ettermiddag reiste Jan, Sophie, Sarah og Sofie-2 tilbake til Norge med fly fra BEEF ISLAND.  Det var veldig kjekt å ha dem om bord, og vi fikk sett «det meste» av BVI i løpet av uken.  Korte avstander, lett seiling mellom øyene, og svært mange flotte strender og øyer.  BVI er virkelig verdt et besøk, og kan anbefales!

Neste uke skal vi besøke US-VIRGIN ISLANDS, som er den amerikanske delen av øyriket.  I hovedsak består disse øyene av St. Thomas, St. Croix og St. John’s, - som alle tidligere var danske, og som ble overtatt av USA i 1917. ESTA-visum er anskaffet over nett, og vi håper innsjekkingen vil gå som en drøm! J