«Blue Ocean Sailing»

Bildene fra Atlanterhavskryssingen og ankomsten til Saint Lucia, viser BARONESS med ulike seilkombinasjoner og med ødelagt hoved-seil, som vi etterhvert klarte å få delvis tatt i bruk igjen.  Bildene illustrerer hvilke påkjenninger utstyret utsettes for på en overseiling.

Før vi la ut på langtur med S/Y BARONESS,  ble vi nemlig advart mot at en slik tur ville tære sterkt på seil og utstyr, og at vi må forvente at «ALT» utenom selve båten ville måtte repareres underveis.   Sammenlignet med vanlig bruk av en seilbåt hjemme, tilsvarer jo distansen kanskje 10 fulle sesonger  med ordinær fjord-seiling .  Det er likevel oppsiktsvekkende at så mye utstyr faktisk går i stykker,  i en båt som i utgangspunktet var/er i svært god stand. 

Og vi er ikke alene.  I alle havnene vi er innom løper folk rundt og reparerer hele tiden, - i både helt nye og gamle båter, - elektronikk/motorer/seil.  Vår italienske nabo fikk f.eks. ødelagt hele 3 stk seil bare på overfarten fra Gran Canaria til Saint Lucia.  Det mest foruroligende er likevel det faktum at helt nytt og svært kostbart utstyr ikke på langt nær holder mål, og faktisk ikke tåler kontinuerlig bruk i mer enn noen få måneder.   Vi reklamerer selvsagt på dette, men det hjelper jo lite for bruken  underveis.

For de SPESIELT SEILINTERESSERTE som følger oss på bloggen, og som selv planlegger en tilsvarende tur, - har vi derfor oppsummert hva vi bare på knappe 6 måneder har opplevd når det gjelder reparasjoner og utstyr;

-         Varmtvannsbeholder – defekt/skiftet

-          Startmotor – defekt/skiftet

-          Genoa – reparert hos seilmaker pga  slitasje

-          Hoved-seil – reparert hos seilmaker pga skade

-          Hekkanker – satt fast og måtte skiftes

-          Vindgenerator – helt ny/ stoppet etter 1 mnd drift/Reparert og stoppet på nytt etter 2 dager – Reklamasjon

-          Kartplotter – Helt ny/Fantastisk bra/100 % vanntett – men tåler ikke vann og klikker i regn - Reklamasjon

-          VHF- Håndsett – Helt ny/Veldig bra/100 % vanntett men tåler ikke vann og klikker i regn – Reklamasjon

-          Offshore vest – Toppmodell/alle sikkerhetskrav – utløste seg plutselig og innmat må skiftes - Reklamasjon

-          Seilstøvler i skinn – Toppmodell 2 par – Antiskli – Såpeglatte etter 2 mnd ogfarlige i bruk - Reklamasjon

Og vi er ennå ikke halvveis….

SOUFRIERE SENTRUM

Øyhopping i Karibien

Vår plan er å tilbringe 4-5 måneder i Karibien, før vi seiler videre til Bermuda og deretter via Azorene tilbake til Europa.  Vi vil besøke så mange øyer som mulig, og skal oppdatere bloggen løpende med inntrykkene fra disse besøkene. 

Santa Lucia er en grønn og frodig øy som inngår i det såkalte «WINWARDS ISLANDS», - den første gruppen med små øyer vi traff etter Atlanterhavskryssingen fra Mauretania/Vest Afrika.   Vi besøkte tre av de største byene på Saint Lucia, før vi seilte videre for å feire jul i øygruppen St. Vincent, lengre sør.

RODNEY BAY (Santa Lucia);

Byen RODNEY BAY er endestoppet for ARC-regattaen, og ligger rett innenfor halvøyen PITON ISLAND på nordvest siden av øyen.  Rodney Bay besøkes av mange tusen seilere hvert år, og  har et godt utbygd havneanlegg med plass til flere hundre båter,  samt et titalls restauranter i havnen.  Vi lå i Rodney Bay en uke etter Atlanterhavns kryssingen, og fikk bl.a. reparert det ødelagte hoved-seilet der.  Også mange av de andre ARC-seilerne hadde bestemt seg for å hvile ut i Rodney Bay etter den lange seilasen, og med mange nye seiler-venner var stemningen stor på restaurantene i havnen.  Vårt nye crew, bestående av Helge og Signy fra Ålesund, mønstret på i Rodney Bay et par dager etter at Kjersti og Jan hadde tatt flyet hjem.

MARIGOT BAY (Santa Lucia);  

Etter bare 1,5 timers avslappet seiltur sydover fra Rodney Bay, kom vi til den kjempe-sjarmerende lagunen Marigot Bay. Her lå vi på boye noen dager ved innløpet til lagunen, og brukte dingyen inn til det lille sentrumet som består av en håndfull utvalgte restauranter og butikker, - de fleste bygd i «koloni-stil».  Hele området er omkranset av grønne og frodige åser, og er svært fruktbart.  Den lokale befolkningen bor i en landsby oppe i de bratte åsene 20 minutter unna.  Et besøk i Marigot Bay er et «must, og bading rett fra båten i varmt og irrgrønt vann er fantastisk.   På veg til MARIGOT BAY passerte vi hovedstaden CASTRIES, uten å dra innom.  

SOUFRIERE (Santa Lucia); 

Ytterligere 1 times seiling sydover ligger byen SOUFRIERE.  Dette var den første byen på Saint Lucia som ble etablert av franskmennene under kolonitiden, og som i mange år var hovedstad på øyen.  Vi ble  «praiet» av guiden Malcom og hans sønn som kom susende i en speedbåt en halv time før ankomst til byen.  Malcom kunne tilby ankring i boye, vakthold ombord, båttaxi til restaurant, samt guidet tur som inkluderte helsebringende gjørmebad, bad i varme kilder og besøk i regnskogen på øyen.  Vi kjøpte likegodt hele pakken, og ble utrolig nok  positivt overrasket…  

ST. VINCENT

Fra Saint Lucia seilte vi sydover en flott 7 timers seilas med god bør,-  til vi kom til øygruppen St. Vincent.  3 hvaler svømte forbi  underveis, en av dem på helt kort avstand.  St. Vincent består av en rekke øyer, men vi valgte å ikke gå i land på selve hovedøyen St. Vincent, hvor hovedstaden Kingstown visstnok har et rykte om høy kriminalitet.

Isteden seilte vi til øyen BEQUIA, hvor norske seilere har hatt en tradisjon for å feire jul med felles samling og grilling på stranden.  Her fikk vi boye innerst ved stranden, og vil feire jule der.  (Vi har jo ikke akkurat spesielt høy julestemning i år, og morer oss over all julepynten i trærne på stranden, og alle meldingene om stormvarsler hjemmefra).  Men julefeiring blir det jo uansett, og oppdatering herfra vil følge senere. 

Vi ønsker alle som følger oss på bloggen en helt fantastisk jul 🙂